Om rasen Chesapeake Bay Retriever

Generelt:

Rasen kommer fra Nord-Amerika, nærmere bestemt Chesapeake Bay på østkysten. Den ble godkjent som offisiell rase i 1918, og det første eksemplaret kom til Norge i 1973. Da rasen ennå er ung, preges den av individuelle forskjeller både eksteriørt og temperamentsmessig. Den har generelt sterk vilje og stor eiendomstrang, selv om det finnes en del myke individer. Rasen er aktiv og arbeidsglad med stor utholdenhet, styrke og tæl og passer derfor best hos erfarne hundefolk, eller aktive mennesker som kan sysselsette hunden både fysisk og ikke minst psykisk.

Et spesielt særtrekk er rasens tendens til å "smile" som kan oppfattes som skremmende, men "smilet" er bare et uttrykk for kjærlighet og underkastelse.

Chesapeaken er en allsidig rase; først og fremst en utpreget jakthund som skal arbeide etter at skuddet har falt, men pga. egenskapene er den også velegnet til andre former for brukshundarbeide. Til tross sitt beskjedne registreringstall, har rasen vist frambeina på flere felt; og det finnes godkjente narkotikahunder,  ruinsøkshunder og redningshunder både sommer og vinter innen rasen.  Den er også prøvet som førerhund for blinde, men syntes å vokte sine eiere for godt. Det finnes flere ettersøkshunder for hjortevilt.

Eksteriørbeskrivelse:

Helhetsinntrykk: En Chesapeake Bay Retriever skal være åpen, tilgjengelig og imponerende med intelligent utrykk og vise at den er en god arbeidshund. Hunden skal være velproporsjonert. Helhetsinntrykk og pels anses viktigere enn detaljer hos hunden.
Hode: Skal være bredt med tydelig, ikke for markert stopp. Snutepartiet skal være kraftig, avsmalende, men må ikke virke snipete. Leppene skal være tynne og tørre.
Øynene: Skal være middels store og sitte langt fra hverandre. De skal være klare i fargen; gule eller ravfargede.
Ørene: Skal være små, ikke tynne, høyt ansatte og løst hengende.
Bitt: Saksebitt.
Kropp: Brystet skal være kraftig, dypt og bredt med godt buede ribben. Kroppen må ikke virke satt. Chesapeaken skal være en hund som gir et massivt, men likevel et lett og bevegelig inntrykk. For- og bakpartiet skal være like kraftfulle uten tendens til svakhet. Bakpartiet skal være like høyt eller litt høyere enn skulderpariet. Lenden skal være kort, bred og kraftig med godt opptrukket buk.
For- og bakben: Skulderbladet skal være tilbakelagt og kraftig uten å begrense bevegelsene. Bena skal være middels lange og rette med kraftig benstamme og muskulatur. Kneleddene skal være moderat vinklet. Mellomhånden fjærende.
Poter: Hvelvede harepoter, godt samlet og med velutviklet svømmehud.
Hale: Skal rekke til hasen. Den skal være kraftig i ansatsen og bæres rett eller litt bøyd. Den må ikke krøkes over ryggen eller til siden.
Pels: Skal være kort, tykk, ikke over 4 cm, med tett og fin underull. Pelsen på hode og ben skal være meget kort og rett. Pelsen skal bølge på skuldre, nakke, rygg og lend. Krøller eller tendens til krøll over hele kroppen er ikke tillatt. Pelskvaliteten er meget viktig. Den oljeaktige, strie pelsen og den tette underullen er av enorm betydning for hundens bruksverdi. Tendens til fane er tillatt på hale og bakben.
Farge: Tillatte farger er alle sjatteringer fra mørk brun til matt stråfarget "dead-grass". Litt hvitt på bryst og poter er tillatt, men ikke ønskelig og ensfarget foretrekkes.
Mankehøyde: Hannhund 58 - 66 cm. Tispe 53-61 cm.
Diskvalifiserende feil: Svart farge. Underbitt, overbitt eller annen tanndefekt. Sporer på bakbena. Krøll eller tendens til krøll i pelsen. Lenger enn 4 cm fane på hale eller bakpart. Hvite flekker på andre enn angitte steder.

KILDE:Norsk Chesapeakekontakt's informasjonsskriv om rasen.